Snakk med oss

Folkets Hus gjennom 100 år

Folkets Hus gjennom 100 år. I Trondheim var planene om et Folkets Hus begynt å spire allerede før århundreskiftet. Planen ble en realitet i april i 1898 da Trøndernes Samvirkende Fagorganisasjoner og Arbeiderforeninger kjøpte Kongens gt. 30 A. 

Men huset ble raskt for lite for den sterke aktivitetsveksten og bare to år etter gikk man til innkjøp av Nedre Bakklandet 107. Det nye lokalet fikk navnet Felleslokalet.  Her holdt arbeiderbevegelsen til i flere år med sin mangeartede virksomhet som omfattet Arbeiderpartiet, fagforeningene, ungdomslaget og ikke minst avisa «Ny Tid». 

1907

På begynnelsen av 1900 tallet var kapasiteten på huset for lengst sprengt. Situasjonen ble midlertidig noe bedre etter at Trondhjem Arbeiderparti kjøpte Olav Tryggvasonsgate 29 i 1907 og flyttet hele virksomheten i «Ny Tid» flyttet dit. Samtidig økte tilslutningen og aktiviteten i arbeiderorganisasjonene sterkt. Det ble raskt klart at behovet for en større eiendom, helst i byens sentrum, måtte finne sin snarlige løsning. To av byens hoteller var aktuelle eiendommer, Grand Hotel og Hotell d`Angleterre.

1915

I 1915 signaliserte eieren av Grand Hotell, K. Stensrud, at han kunne tenke seg å selge eiendommen. Arbeiderpartiet slo til og sikret seg hotellet for kr 515 000. Planen var å rive hotellet og bygge et nytt Folkets Hus på tomtene Olav Tryggvasons gate 5 og 7, et areal på til sammen 1 400 kvm.

Kjøpet av Grand Hotel var starten og la grunnlaget for det Folkets Hus vi har i Trondheim i dag. Å finansiere et Folkets Hus viste seg derimot å være ganske så umulig og man besluttet å skrinlegge de store ombyggingsplanene. I stedet ble de gamle bygningene restaurert, inklusive ombygging av første etasje til forretningslokaler. Men selv til den relativt beskjedne ombyggingen var det ikke mulig å skaffe finansiering i Trondheim. Finansieringen kom til slutt i form at et lån på kr 125 000 i en bank på Møre. Slik ble det gamle Grand Hotel arbeiderorganisasjonenes tilholdssted i Trondheim: hotellrommene ble kontorer, og spise- og festsalene ble møtelokaler.

1917

I 1917 ble Felleslokalet på Nedre Bakklandet solgt til Trondheim kommune. Folkets Hus i sentrum ble det sentrale stedet for arbeiderbevegelsens organisasjoner. Som tidligere var huset eiet og drevet av Trondheim Arbeiderparti.

1920

I november 1918 var første verdenskrig over. Men selv om man gledet seg over freden, var dette også innledningen til en økonomisk depresjonsperiode med stor arbeidsledighet. I 1920 fikk Folkets Hus oppsigelse av lånet i Mørebanken med tre måneders varsel. Den eneste løsning var å be parti- og fagforeningsmedlemmene om å være med på en ekstrakontingent på kr 50 pr. medlem med innbetaling av to kroner pr uke i 25 uker. Etter tre måneder var det kommet inn kr 50 000, og en representant ble sendt til banken for å be om utsettelse. Da banken fikk vite at pengene var skaffet til vei av fattige arbeideres beskjedne ukelønninger, ble banksjefen og hans styre imponert over solidariteten og gikk med på henstillingen.

1921

På et møte i oktober i 1920 foreslo A. Dullum at partistyret skulle finne fram til «en anden administrasjonsordning som eiendomsforhold for Folkets Hus.» Etter kort tids drøfting ble det bestemt at huset skulle gjøres uavhengig av partivirksomheten. Forslaget fikk raskt full tilslutning. Fellesorganisasjonen Folkets Hus ble konstituert 17. april 1921. Fellesorganisasjonen overtok formelt eiendommen fra og med 1. juli til en pris på kr 715 000.

1922

I 1922 kjøpte fagforeningene i Trondheim Sørum Gård i Leinstrand kommune som feriested. Bare noen år etter ble også denne eiendommen overført til den nye organisasjonen. Samtidig endret organisasjonen navn til Arbeidernes Økonomiske Fellesorganisasjon (AØF).

1923

Utbyggingsplanene man hadde vært tvunget til å legge til side i 1917 var nå foreldet. Men tanken om et stort og prektig Folkets Hus i Trondheim sentrum var like levende som tidligere. I 1923 ble en komite nedsatt for å realisere prosjektet. Men nedgangstider satt atter en gang en stopper for prosjektet og det ble heller ikke denne gangen noen realisering av byggeplanene. Planene ble liggende på is i hele 13 år før de ble tatt fram igjen på årsmøtet i 1935.

1938

Planene for ombyggingen til det Folkets Hus vi kjenner i dag ble offisielt presentert 10. juni 1938. Finansieringsplanen la til grunne tre ulike lån som dekket 90% av ombyggingen, samt 10% som arbeiderne selv skulle dekke. Ekstrakontingenten skulle innkreves med henholdsvis 1 krone og 50 øre pr. uke i et år fra 1. september 1938. Til tross for en noe opphetet debatt i de berørte foreninger og i avisspaltene – det var særlig en del uenigheter rundt det som senere skulle bli kjent som «kinosaken» – gikk det hele som planlagt. Ekstrakontingenten innbragte til sammen vel kr 250 000, et sterkt budskap om solidaritet og offervilje innenfor arbeidernes rekker i byen.

1939

En stor forsamling av fagforenings- og partimedlemmer tok i 1938 farvel med stedet som gjennom mange år hadde vært et sentrum for sosialt samvær, og ikke minst dagsaktuell politisk debatt. Det ble servert kjøttkaker og ertestuing under det siste arrangementet. Forsamlingen gikk også en runde i hele huset og markerte at rivningen skulle starte, mellom annet ved å fjerne gelenderet i trappene med rå håndmakt.

I april 1939 begynte den formelle rivningen av den gamle bebyggelsen på tomta. Rivningsarbeidet gikk raskt og uten problemer og allerede i juni kunne man starte grunnarbeidet. Samtidig kom krigen til Trondheim 9. april og sørget for at planene for Huset ble raskt endret.

1941

Den 31. mars 1941 ble det midlertidige Folkets Hus, huset som skulle tjene arbeiderklassen som samlingssted under ombyggingen av Folkets Hus, rekvirert av okkupasjonsmakten. I mai 1941 kom erklæringen om at også det nybygde Folkets Hus som var under oppføring var beslaglagt.

1945

I løpet av de neste årene tok den tyske militærmakten i bruk stadig nye deler av det nybygde huset. Etter hvert som etasjer ble ble ferdig flyttet tyskerne inn. Aktiviteten i huset minnet lite om den Folkets Hus var planlagt å gi plass til. Først da det norske flagget erstattet hakekorsflagget på toppen av bygningen etter frigjøringen i 1945 ble AØF igjen herrer i eget hus, men det så slett ikke bra ut etter tyskerne og arbeidet med å ferdigstille huset tok tid.

1948

17. april 1948 ble det nye Folkets Hus innviet, på dagen 27 år etter at AØF hadde hatt sitt konstituerende møte. I avisa Nidaros sin omtale av nybygget ble det slått fast at det til betongstøpingen var gått med 750 tonn armeringsjern, 45 000 kvm forskalingsmaterialer, 30 000 sekker sement og ikke mindre enn 300 000 teglstein.

Folkets Hus var det største bygget som var oppført i Trondheim kommune og hadde kostet nær 4,8 millioner kroner. Hele 1,3 millioner av byggekostnadene var skaffet til veie gjennom ordinær- og ekstrakontingent av fag- og partiforeninger i Trondheim. Det var stor aktivitet fra første dag i det nye huset; det var som om det nye Folkets Hus gav organisasjonene ekstra vind i seilene.

1954

I 1954 ble Sentrum Kafè byens første kafeteria som installerte en sju meter lang disk med plass til smørbrød, varmretter og drikke. Disken var utstyrt med kjøle- og varmeavdeling og var en nyvinning i serveringsbransjen Mens fiffen i byen samlet seg på Britanniahjørnet, var «Sjette» en restaurant for folk flest, hvor man kunne nyte en velsmakende middag til relativt rimelige priser, gjerne med «noko attåt.» Etterpå kunne man svinge seg på dansegulvet.

1960

Under planleggingen av Folkets Hus i 1938 var man enige om at man hadde beregnet hus og rom nok til både egen virksomhet og til utleie i overskuelig fremtid. Det skulle vise seg å ikke være tilfelle. I 1960 ble derfor naboeiendommene mot Lilletorget (Misjonshospitset Fredheim) kjøpt av AØF for utvidelse av Folkets Hus og Sentrum Hotell.

1965

Rivingen på naboeiendommene tok til våren 1962 og byggearbeidet startet tidlig på høsten. Den nye bygningen ble ferdigstilt 1964. Det nye Sentrum Hotel kunne i oktober 1964 ønske sine gjester velkommen i de tre øverste etasjene. Den offisielle innvielsen og overleveringen av bygget fant sted med stor festivitas i november 1965, som også ble det året da totalomsetningen i AØF for første gang passerte fem millioner kroner, mye på grunn av hotellet.

1970

Som mange andre bedrifter ble Sentrum Hotel truffet hardt av det som i etterkant omtales av næringen som en krise – innføringen av moms. Allerede i 1971 registrerte Sentrum Hotel sit første år med underskudd.

1976

Fasaden på Folkets Hus var i murpuss. I 1976 falt plutselig et flere kvadratmeter stort pusseflak fra tredje etasje og ned på fortauet i Krambugata. Ingen mennesker kom til skade, men det ble straks klart at man måtte ta det som var hendt svært alvorlig. Nærmere undersøkelser avslørte at det samme kunne skje igjen.

Etter at flere andre svakheter ble funnet i resterende murpuss, ble det besluttet at hele fasaden skulle byttes ut med teglstein. Samtidig ble samtlige vinduer i huset skiftet ut. Den nye fasaden ble gjenstand for rosende omtale. «Fra å være et trist trekk i bybildet er Folkets Hus nå blitt et smil i hverdagen» skrev Ordet Fritt i 1979.

1978

I 1976 hadde styret i AØF kontaktet Folkeferie, arbeiderbevegelsens eget reiselivsselskap, med forespørsel om de kunne tenke seg å ta over driften av Sentrum Hotel. Forhandlingene gikk langsomt fremover, men i 1978 var avtalen endelig i boks og hotellet gjenoppstod som Nye Sentrum Hotell. Folkeferie beholdt ansvaret for driften inntil 1992.

1981

Inngangen til 80-årene var starten på en økonomisk oppgangsperiode i Norge som man knapt hadde sett maken til. De gode økonomiske tidene slo positivt ut for driften av Folkets Hus; AØF kunne i 1981 og 1982 bokføre overskudd på henholdsvis 1,1 og 1,7 millioner kroner. Det eneste negative i dette bildet var at man registrerte en merkbar nedgang i utleie av møtelokaler.

Løsningen ble å etablere et moderne møtesenter som skulle tilfredsstille behovet for lokaler og utstyr til så vel store konferanser og kongresser som til små kurs og møter. Det nye møtesenteret fikk god mottakelse, men bidro ikke med det forventede driftsresultatet.

1985

Rundt 1985 så Folkets Hus et ras av oppsigelsesmeldinger fra flere store leietakere. I perioden frem mot 1991 hadde man i realiteten oppsagte leieavtaler i størrelsesordenen fem millioner kroner. Et omfattende arbeid ble satt i gang for å hente inn nye leiekontrakter og i 1992 kunne AØF melde at situasjonen igjen var under kontroll.

1993

Teateret Avant Garden har åpning av sine nye lokaler 11. September 1993.

1994

Etter et omfattede ombyggingsarbeid åpnet en av Europas flotteste kinoer i Folkets Hus i 1994, med hele fem forskjellige saler av forskjellig størrelse. Ombyggingen har kostet omkring 30 millioner kroner. Den første forestillingen var suksessfilmen «Forest Gump» som ble vist 22. september 1994. Hovedsalen ble året etter døpt Liv Ullmann-salen, på premieren for filmen om Kristin Lavransdatter.

1995

Nytt postkasseanlegg ble satt opp i første etasje, og et omfattende innbruddsalarm-anlegg ble montert for å sikre huset mot ubudne gjester. Av husets totale leieareal er hele 98,5 prosent utleid ved årsskiftet 1995/1996.

1996

Folkets Hus feirer 75 år! «Replikken Cafè» i resepsjonen til Teaterhuset Avant Garden har blitt et fargerikt innslag på hjørnet.

1999

Etter flere år med gode resultater er egenkapitalen endelig positiv, etter flere store oppussingsprosjekt tidlig på 90-tallet.

2000

I 2000 begynner arbeidet med et forprosjekt som tok utgangspunkt i formålsparagrafen. Huset fremstod i sin tid som en sosial arena som skulle gi folk innhold i livet etter at man var ferdig med jobben. I de nye planene presenteres Folkets Hus som en møteplass hvor kultur og sosiale arenaer får en viktig rolle.

Huset fremsto og med gammelmodige og slitte lokaler med betydelig vedlikeholdsetterslep hvor leiekontrakter på det aktuelle tidspunktet ikke evna å bidra til det økonomiske løftet som trengtes for å gjennomføre revitaliseringen. Flere leietakere ble løst fra sine kontrakter, nye avtaler inngått og «Kongresstrinn 1» med omfattende ombygginger av 5 000 kvm kunne iverksettes på nyåret 2003.

2004

«Kongresstrinn 1» står ferdig. Restauranten Olavs Pub med et nytt kjøkken i kjelleren i samarbeide med Nova kurs og konferansesenter om servering til arrangement i Folkets Hus, det største møtesenteret i byen med 22 møterom og saler og en kapasitet på i alt 2000 personer. «Storsalen» i Folkets Hus, Nygaardsvoll-salen, rives for å gi plass til flere kinosaler hvor Trondheim Kino med 464 nye kinoseter, fordelt på seks nye saler da samlet med de øvrige 5 saler fremstår som et av Europas største og flotteste kinosenter hvor huset da ble det klart mest besøkte kultur og forsamlingslokale i byen. Økonomisk bidro dette ikke minst til at man doblet inntektene til AØF fra 10 mill til 20 mill årlig som satte man i stand til å fortsette oppgradering og vedlikeholdsplan.

2006

«Kongresstrinn 2» var og en del av måloppnåelse av formålsparagrafen. Den beskriver at man skal drive forsvarlig, man skal tilrettelegge for sosiale og kulturelle interesser, men ikke minst skal man og utbygge eiendommene. «Kongresstrinn 2» var en ferdig prosjektert og godkjent kongress sal i 6 – 8 etg for 1100 personer med støtteareal, samlet ca 2 500 kvm og den klart største så langt i byen.

AØF alene greide ikke å reise egenkapitalkravet for finansiering, og gikk da i dialog med det Statlige eiendomsselskapet Entra Eiendom AS. Aksjonæravtale og emisjonsavtale ble fremforhandlet hvor Entra as skulle kjøpe seg inn med 1/3 del av Folkets hus, som da ville hatt nødvendig finansiering på plass for realisering. Ved behandling i AØF s årsmøtet stemte man ned forslaget om emisjon hvor man ville tilstrebe å innhente ansvarlige lån som et alternativ. Dette førte aldri frem, men hvor det da ligger en byggeklar tomt i 6 etg som før eller siden vil bli benyttet, men da ikke til en kongress sal.

2014

I 2014 ble det forhandlet fram en ny kontrakt med Trondheim Kino. Kinoen er en stor leietaker med spesialtilpassede lokaler som det ikke bare er å leie bort til andre leietakere. Det ble derfor lagt ned et stort arbeid for å få kinoen med på en ny langtidskontrakt. En ny kontrakt på 20 år + 10 år kommer på plass og sikrer den fremtidige driften i disse lokalene. I tillegg er det gledelig at Trondheim Kino i all hovedsak tar kostnadene med ombygging og oppgradering, anslått til ca. 35 millioner kroner.

2017

I 2017 når underskuddet i Nova hotell, kurs og konferanse, selskapet som har driftet serveringen i lokalene til Folkets Hus, fem millioner kroner og styret i AØF sier stopp. Både Nova hotell, kurs og konferanse og Olavs Pub avvikles. Tore Helgesen blir valgt som ny styreleder i AØF. Han er revisor og siviløkonom. Han er også den første styrelederen i AØF som ikke har bakgrunn fra arbeiderbevegelsen.

2018

Da Nova hotell ble stengt begynte arbeidet med å omgjøre hotellet til hybler for utleie. Denne ideen hadde vært behandlet tidligere, men lagt på is. Nå blir dette en realitet. Lokalene til tidligere Olavs Pub leies ut på nytt. Serveringsstedet Trondheim Camping tar over og inviterer til 12 hulls innendørs minigolf og bar. På årsmøtet i 17. juni 2018 blir Trond Giske valgt som ny styreleder etter en forespørsel fra valgkomiteen. AØF har igjen en mann fra arbeiderbevegelsen på plass.

2020

Selv om det ikke ble noe av «Kongresstrinn 2» ga de økonomiske resultater av «Kongresstrinn 1» handlingsrom til gradvis og sannere gammelmodige og lite funksjonelle kontorer fra 1945 / 65 til nye fremtidsretta lokaler av meget god standard for mange av våre trofaste leietakere. I tur og orden har Ap, NAF, AØF, Folkehjelpa, Fellesforbundet m dets foreninger, LO juridisk, LO Distrikt, NN, LO Trondheim, HK Sør-Trøndelag fått tilrettelagt nye lokaler.

Etter denne rokeringen som ble gjennomført, og konsekvensen at møtesenteret ble avviklet i 2017 fikk man tilgjengelig arealer for Fagforbundets foreninger i Trondheim og Trøndelag som frem til nå hadde hatt til hold utenfor huset. Samlet er det i perioden sanert og oppgradert ca 4 000 kvm kontorareal til en samlet kostnad på 60 mill NOK.

2021

Januar 2021 oppnevnes en jubileumskomite for å forberede feiring av 100 års jubileet til Folkets Hus.  På grunn av koronapandemien, som har herjet Norge siden 12. mars 2020, er mye nedstengt grunnet smittefare og restriksjoner. Situasjonen medfører at selve jubileumsdagen 17. april 2021 ikke kan samle like mange mennesker som ønsket.  Men jubileumskomiteen har lagt planer, så feiring av de første 100 årene blir det!

2021

17. april 2021 feirer Folkets Hus 100 år!. Folkets Hus feirer 100 år og posisjonerer seg for nye 100 gode år!

2025

Folkets Hus har bygd ut et par etasjer på taket.