Lukta av tømmerflis og treverk fyller luften der vi stikker hodet inn i det store arbeidsteltet som nå står på Søremstunet. Inne i teltet, blant tømmerstokker, verktøy og arbeidsbenker, finner vi Lars Asdøl og de andre tradisjonshåndverkerne i Syllstokken AS. De er i full gang med å restaurere det gamle stabburet til sin gamle prakt.
Det freda stabburet som ble oppført i 1804 har i mange åra stått og «råtna på rot» – men det var helt til Lars og gjengen ankom tunet.
— Det er supert at AØF er så ivrige på å sette i stand tunet og gi det tilbake til befolkningen! At de i tillegg har valgt fagfolk som kan tradisjonshåndverk til å utføre arbeidet, sikrer at resultatet blir akkurat så bra som dette flotte tunet fortjener, innleder en tydelig engasjert Lars.
Har plukka ned stabburet
Gjennom vinteren har arbeidet med stabburet pågått for fullt. Gammelt og nytt tømmer ligger i sirlig merkede og godt organiserte hauger rundt om i teltet.
— Restaureringsarbeidet er tredelt. Først merka vi og plukka ned stabburet stokk for stokk. Nå arbeider vi med å skifte tømmeret som er råteskada, og ellers redde det som reddes kan. Til slutt skal vi sette opp igjen bygget akkurat slik det så ut i 1806. Det gjør vi til våren, forklarer Lars, som forteller at arbeidet er krevende.
Nytt og gammelt tømmer
Inne i stabburet ligger nye og gamle «stabbur-stokker» stablet, klare for Syllstokken-gutta. De gamle stokkene var kutta og skjært til på starten av 1800-tallet, omtrent samtidig som trærne som har blitt til de nye stokkene, slo sine røtter i en skog i Lensvika.
Nøye katalogisering av samtlige stokker
Taket på stabburet plukkes fra hverandre – planke for planke. På møneveggen ser vi små gule lapper, som markerer posisjonen for hver eneste tømmerstokk. Alle stokker merkes og katalogiseres før de plukkes ned.
Enestående utsikt
Noen seksjoner kan heises ned med heisekran. Utsikten fra stabburet og Sørem Gård er det ellers ikke mange i Trondheim kommune som kan konkurrere med.
Råtna på rot
Da Syllstokken startet arbeidet var det mange år siden stabburet hadde fått den tiltrengte pleien slike gamle bygg sårt trenger. Mens vi går rundt peker Lars på flere gamle stokker som er i svært dårlig stand.
— Mange av de gamle stokkene har råtna helt bort – særlig på den mest værutsatte siden av bygget. Derfor hogges det til en del nytt materiale. Det er nitidig arbeid, hvor vi tolket verktøysporene i tømmeret for å se hvordan det ble bygget i sin tid.
Den erfarne tradisjonshåndverkeren viser og forklarer, mens vi ser på både nye og gamle tømmerstokker i teltet.
— Tolkningene bruker vi til å velge hvilke verktøy vi bruker, for å gjenskape den opprinnelige prosessen, så nært som mulig. Blant annet ser vi at tømmeret i første og andre etasje er høvlet på innsiden, så det gjør vi også – for hånd.
Råtne vegger
Særlig to av veggene på stabburet var i svært dårlig stand. Flere av de 200 år gamle tømmerstokkene var i praksis råtna bort.
Også råtne stokker merkes
Selv om tømmerstokkene er råtne, merkes og katalogiseres de nøye. Dersom en stokk ikke er i god nok stand til at den kan restaureres og settes tilbake, hogges en ny tilsvarende stokk. Da må man vite hvilken stokk som skal hvor. Om ikke kan det fort «stokke seg», selv for erfarne håndverkere.
Millimeterarbeid med øks
Mange tror lafting er som å bygge Lego, hvor stokker bare legges oppå hverandre. Lars sammenligner det heller med sjakk.
— Vi jobber opp mot et fast punkt, der bjelkelaget starter, med tømmerstokker som har varierende høyde. Vi må hele tiden tenkte to-tre-fire omfar fremover, slik at den siste stokken stopper i akkurat riktig høyde. Særlig på gamle bygg som dette, hvor nye stokker skal kombineres og skjøtes med gamle stokker, kan slikt arbeid være vanskelig og kreve millimeterpresisjon.
For å sikre at stabburet restaureres til original stand har Lars og gjengen i Syllstokken jobber slik de gjorde da stabburet ble bygget første gang, med tradisjonelle håndverksmetoder og øks.
— Her er det øks som gjelder. Vi har kanta alt tømmeret – omkring 50 stokker på 8 meter – fra rundstokker til laftetømmer for hånd. Vi kunne brukt motorsag, men når du er vant med øksa går det faktisk raskere – og resultatet blir bedre, forteller Lars.
Ekstrem kvalitet på tømmeret
Trærne som benyttes i stabburet har vokst svært sakte de siste 100 åra, som gir en veldig kompakt og hard kjerne. Tømmeret er spesialbestilt fra Lensvika og har ekstremt høy kvalitet. Hans Ingdal, en av svært få leverandører som kan levere stokker med den kvaliteten som kreves, har selv vært ut i skogen og «blinka» tømmeret, etter bestilling fra Lars. Stokkene er så tatt ned for hånd og håndbarka.
Hogges for hånd med øks
Alle stokkene hugges til for hånd med ryarøks. Tømmeret er «rya» fra rundtømmer til kantet 5″ tømmer. Hele 50 stokker på 8 meter hver hogges til på denne måten. Det må legges ned en betydelig innsats for at øksa skal bli en forlengelse av hånda – ikke bare en «klump».
Tilpasses med millimeter-presisjon
Gamle og nye stokker hogges til, så de passer inn i hverandre. Medfaret hogges til med øks, gjerne en litt mindre tømmerøks.
Skjøter gamle og nye stokker
Arbeidet utføres med øks, slik man gjorde på 1800-tallet. I nedre bildekant ser vi hvordan gamle og nye stokker kan skjøtes sammen, for å få riktig lengde. Dette gjøres dersom deler av tømmeret på den gamle tømmerstokken er råttent, men resten kan brukes.
Uvurderlig støtte fra kulturminnefondet
— Kulturminnefondet har vært en veldig viktig motivasjon for å jobbe videre med å få rehabilitert resten av tunet, hvor gråsteinsmurene på fjøset, trønderlåna og kapellet nå står for tur, forteller Stig Klomsten, daglig leder i AØF.
— Takket være godt samarbeid og vilje til å bevare viktige kulturminner, får Trondheims befolkning oppleve det tradisjonelle trøndertunet med stabburet intakt. Det hadde ikke gått uten støtten vi mottar fra kulturminnefondet.
Lars på sin side håper det «nye» stabburet kan bringe frem noen viktige diskusjoner – i tillegg til mye glede.
— Det er ingen som bygger i et 200-års perspektiv lenger. Men hvorfor ikke? I et klima- og miljøperspektiv er det mye mer gunstig å ta vare på gammelt istedenfor å bygge nytt – og ikke minst bygge ting som varer. De gamle stokkene vi plukka ned i dette prosjektet har samla CO2 helt siden 1600- og 1700-tallet, og lagra CO2-en fra oppføring i 1806 og frem til i dag.
— Samtidig har gamle hus et helt annet utrykk enn nye hus. De gir en atmosfære man ikke oppnår med dagens byggemetoder. Den atmosfæren tilbakeføres nå til Sørem Gård, avslutter Lars stolt.
Lafting er en 5000 år gammel tradisjon
Lafting er den eldste byggeskikken vi har i Norge, men du kan ikke ta fagbrev som lafter. Her er det erfaring som gjelder.
Stokk for stokk
Gamle og nye stokker føres sammen. Stokkene kuttes, prøves, kuttes litt til, prøves på nytt, tilpasses enda en gang… Slik skrider arbeidet frem – stokk for stokk.
